Ollie Peake og Thomas Rew står i fokus i første utgave av Next In, en ny månedlig serie som analyserer cricketens lyseste talenter under 25 år.
Rew mot Peake: fremtidens Ashes-dueller
Midt i en begivenhetsrik periode for australsk cricket retter oppmerksomheten seg nå mot en hvit-ballserie hjemme mot England. Da de besøkende leverte sin T20-tropp i oktober, var det ett navn som spratt ut: Thomas Rew.
Den 18 år gamle keeper-batteren og hans 22 år gamle bror James har vært to av de mest hypede talentene som har kommet fra England de siste årene. Paret fikk smake på en australsk Ashes-sommer i fjor, og det gav fansen et glimt av hva de kan.
James scoret en ubeseiret 92 mot Prime Minister’s XI og slo de avgjørende rundene i november.
Begge ble deretter tatt ut i det engelske Lions-laget som møtte Australia A litt senere på Allan Border Field.
Du husker kanskje at Nathan McSweeney scoret en ubeseiret 226 da Australia A vant kampen med en omgang og 127 runs. Mens eldre bror James slet med syv runs i første omgang og en null i andre, virket Thomas mer trygg i sin førsteklasses debut.
Han bidro med 19 i første omgang, men slo syv firere og en sekser i andre omgang og la på 47 fra 61 baller.
Rew har bygget seg opp mot en mulig T20I-landskamp med sterk form for Somerset i Vitality Blast tidligere i år.
Ironisk nok var det mot McSweeneys Northamptonshire at den yngre Rew så best ut. Han smalt 57 fra 30 baller i det første møtet og deretter 46 fra 20 i det andre.
Han viste overlegenhet mot spinnerne, med gode sweeps og reverse sweeps. Han steg til og med lett ned til pitchen og slo en sekser over long off i det første oppgjøret.
Cut-slaget hans er kanskje det mest estetisk tiltalende faste grensetreffet på dette stadiet. Selv med lite rom klarer han å finne hull med det mot hurtigbowlere.
Rew viste et destruktivt spill på benasiden i det andre oppgjøret mot Northamptonshire. Han tok et skritt over stumpene, falt ned på ett kne mot kaptein David Willey og slo en planlagt rakett langt over dyp fine leg og ut av banen. Like før hadde han sendt en ball over dyp mid-wicket og høyt opp i paviljongen.
Den engelske T20I-troppen satser helt klart på yngre spillere, men det er ingen garanti for at Rew får debutere.
Jofra Archer, Joe Root, Josh Tongue, Ben Duckett og Gus Atkinson spiller kun ODI-serien. T20I-troppen har likevel navn som Harry Brook, Jamie Overton, Jacob Bethell, Will Jacks og Sam Curran.
Hvis Rew er den store trekkplasteret for engelske fans, gjelder det samme for australske fans og Ollie Peake.
De to har utviklet seg i omtrent samme tempo siden de møttes som kapteiner for sine respektive land tidligere i år i U19 ICC ODI-verdensmesterskapet.
Peake fikk fart på karrieren med noen fantastiske prestasjoner for Melbourne Renegades. Han og Rew deler faktisk samme toppscore på 57 i List A T20.
Peake har deretter spilt åtte ODI-kamper for Australia i år. Hans 41 fra bare 18 baller mot Zimbabwe var et tydelig tegn på hva han kan gjøre i sluttfasen.
Hvis du gikk glipp av den kampen, kom 24 runs fra siste over. Peake slo tre seksere, og det kanskje beste slaget var en kontrollert utslag over long off.
Peake vet at det finnes en oppfatning om at han mangler kraft som lavvokst spiller, men i sine siste opptredener har han vist seriøs slagkunst.
Hvis vi sammenligner de to i Big Bash og Vitality Blast (List A T20), har Rew vært den mest destruktive spilleren.
Med en strike rate i 150-årene og en grensetreffprosent på 24 får Rew unnagjort jobben raskt som åpner.
Begge har klart seg bedre mot spinnere enn mot hurtigbowlere, men Peake har vist at han takler noen av de beste hurtigbowlerne.
Han har tidligere slått de pakistanske stjernene Haris Rauf og Shaheen Shah Afridi for seks. Og hvem kan glemme kampvinnende slaget mot Scorchers, der han fikk Aaron Hardie i en spennende finale med siste ball?
Peake ble tatt ut i Australias ODI-tropp på mandag, mens Rew bare er med i det korteste formatet for England. Det virker derfor lite sannsynlig at vi får se disse to mot hverandre i en landskamp denne sommeren. Likevel vil ethvert glimt av to av de beste talentene i neste generasjon fange oppmerksomheten.
Hvem bør vi følge med på i WBBL|12?
Med Weber WBBL|12 i gang er feltet med unge gjennombruddskandidater ganske bredt.
Caoimhe Bray virker som om hun har vært med i evigheter, men hun er bare 17 år. Sixers-wunderkinden har vist evnen til å løfte seg både med kølle og ball i viktige øyeblikk.
Tess Flintoff (Melbourne Renegades) ble en av de beste spillerne i WNCL forrige sesong, men vi har ennå ikke sett det beste fra henne i WBBL.
Eleanor Larosa (20) fra Strikers har vist glimt av å kunne bli en ekte allrounder i fremtiden, og hennes venstrearmstempo er i dag det mest karakteristiske ved spillet hennes.
Deretter finnes det en kvartett av bowlere som står på terskelen til neste nivå. Chloe Ainsworth (Perth Scorchers) har vist mest så langt. Men Milly Illingworth (Melbourne Renegades) og Lily Bassingthwaite (Brisbane Heat) presser på.
Spinneren Hasrat Gill ser ut til å ha tatt et steg for Sydney Thunder og tok en mengde wickets i Spring Challenge, inkludert en kamp-vinnende 3-21 mot Scorchers.
Til slutt er det juks å ta med den 26 år gamle Maddie Penna i en spalte om spillere på 25 år og yngre, men hun ble kåret til turneringens beste spiller i Spring Challenge. Molly Strano har nylig pekt henne ut som en som kan presse på for australsk landslagsvalg snart, i podcasten The Scoop.
Hva har endret seg i Konstas’ spill?
Sam Konstas startet sommeren med et smell, men ting ser litt annerledes ut sammenlignet med hans eksplosive Test-debut for to år siden mot Jasprit Bumrah.
De to firedagers opptredenene for Australia A i India i slutten av september blir verdifulle læringserfaringer. Og selv om han aldri dominerte der, klarte han å bygge tre gode start på fire omganger (25, 20, 2 og 40). Av de 87 runsene kom bare 20 fra grensetreff.
Men den tydeligste påminnelsen om talentet hans kom i en dobbel demontering av Western Australia i slutten av oktober.
Det startet i runde to av Sheffield Shield, der han leverte og dominerte foran den australske selektoren Tony Dodemaide. Han var villig til å ta et steg tilbake i aggresjon i første omgang. Hans 71 fra 142 baller sto i skarp kontrast til åpnerkollega Ollie Davies sine 52, som gikk i en strike rate på rundt 90.
Så kom påminnelsen om dominansen i andre omgang. Med New South Wales i en kommanderende posisjon scoret Konstas en ubeseiret 151 fra 167 baller. Lagkameratene hans fikk jevne start rundt ham, men han gjorde den klart største delen av jobben.
Til tross for økt tempo var Konstas’ slagvalg mer klassisk enn i tidligere år. Han straffet brede baller godt og virket trygg med flytende off-drives.
Ved den 14. over var Konstas i en nesten én-run-per-ball-rytme, og han planla en danser ned pitchen for å sende en ball fra Joel Paris tilbake over hodet sitt. Den dristige stilen viste seg igjen ti over senere, da han steg til siden og styrte en ball over første slip for et nytt grensetreff, i det som kanskje var dagens frekkeste slag.
Etter at han passerte hundre, presset han tempoet mot spinneren Corey Rocchiccioli med tre grensetreff på rad i 47. over.
Bare fire dager senere slo Konstas 149 fra 131 baller i en seier i One-Day Cup, også mot Western Australia.
Slagstilen lignet på hundreren hans i Sheffield Shield. Som Paris tidligere i uken vil WA-hurtigbowleren Albert Esterhuysen ikke glemme hvordan Konstas gang på gang straffet ham over hodet.
Hurtigbowleren Mahli Beardman ga bort 18 runs til Konstas i 44. over, og den siste ballen ble rolig styrt over slip med en flott finish.
Beardman fikk hevn noen over senere da han fikk Konstas fanget i dypet, men skaden var allerede gjort.
Kanskje det mest gledelige tegnet etter denne gode formperioden var sitatet han ga etter Shield-kampen om hvor hodet hans står.
“Jeg føler meg veldig bra, som om jeg har mye klarhet i måten jeg slår på,” sa Konstas.
Et lyspunkt fra Plimmer
New Zealands kaptein Amelia Kerr sa det best etter T20I-serien mot Australia i oktober.
“Jeg skulle gjerne sett flere kiwier få en sjanse i Weber WBBL.
For seks år siden hadde vi mange kiwier som spilte i Big Bash. Det hadde vært fantastisk.”
Kerr fremhevet også veteranen Maddy Green sin omgang i den første T20I-kampen mot Australia som et iøynefallende øyeblikk, og som burde ha satt henne på listen over spillere Big Bash-lagene bør følge med på.
Hobart lyttet til oppfordringen og tok inn Green som internasjonal erstatter for Linsey Smith like før sesongstart. Men hva med den 22 år gamle åpneren Georgia Plimmer?
Plimmers 85 not out ved North Sydney Oval i starten av serien var hennes beste T20I-score og en stor kontrast til de siste månedene. Hun slet med å komme i gang under VM tidligere i år. Før det kom to gullender mot England i mai, med en kantball til Lauren Bell og et uvørent sjørt rett tilbake til Linsey Smith, som sikkert har gitt mareritt.
CricViz sine spillerrangeringer viser henne som en spiller som er godt balansert i ulike øyeblikk og situasjoner. Deres ferdighetsskalaer viser henne likevel som en slagspiller med god blanding av kontroll og aggresjon, men med en mangel på nyskaping og kraft. De merker henne også som en langsom starter.
Det var faktisk først på den 12. ballen at hun viste fotarbeid og styrke da hun slo ballen ned banen mot Lucy Hamilton.
Klassen, fotarbeidet og viljen til å beskytte stumpene holdt henne godt, da hun steg til siden og slo gang på gang gjennom point og cover. Et slashing-slag mot Ash Gardner var det beste av dem.
Selv om omgangen ikke var full av store løft, slo Plimmer en pull mot Nic Carey for sekser på en god måte, som viste litt kraft og slo hennes forrige toppscore på 63.
Plimmer hadde flaks flere ganger, da Beth Mooney bommet på flere sjanser bak stumpene. Men kanskje dette blir en byggestein for henne før New Zealands hjemmeserie mot Bangladesh i desember.
Når kiwiene vender tilbake for ODI-serien i mars, må vi kanskje ta en ny diskusjon om åpneren.